KORONATIV ELLER KONSTRUKTIV JOURNALISTIKK?

19.03.2020

Verden er i "Situasjon - Annerledes", og vi møter et media på TV, Internett, i aviser, på radio som rapporterer om en tid som er dyster og skummel. I beste fall usikker.

Positiv psykologi kan ha mye å tilby journalistikken. Jeg er ikke journalist, så forsøker å ordlegge meg deretter, og legger til at alle mennesker i dag mer enn noen gang står i posisjon til å formidle, forsterke og dele informasjon til et større publikum. Til alle aldersgrupper. Når tid som helst.

Dermed kan det være viktig å vurdere hva dine etiske verdier er når du rapporterer om verden. Til verden.

Er du her for å poengtere alt som er galt, skummelt, skremmende og uregelmessig, hvor politikere er uenige, hyttefolket vs. kommune, naboer som skuler på hverandre? Eller kan journalistikken også se på hvor vi kan samarbeide, hvor har næringsvirksomheten visjonene sine, hvor retter politikerne blikket sitt og innsatsen sin for samfunnet og borgerne som har stemt dem frem? Hva gjør vi som medmennesker for hverandre?

Hva hvis vi også kan fasilitere for en mer visjonær og produktiv journalistikk og kommunikasjon?

Konstruktiv Journalistikk

Ifølge studier gjort vedrørende konstruktiv journalistikk er det mange blindsoner (generalisering, forvrenging, fortolkninger, utelatelser ...) i hvordan verden blir presentert, eksempelvis;

Ofte antar vi at mennesker er utsatt for motgang.
Ofte antar vi at politikere må kjempe og være uenige.
Ofte antar vi at hvis det skjer en naturkatastrofe, en epidemi,
handler alt om elendighet, å miste liv og tilbakeslag.

Og i de samme scenarioene vil du finne folk som samarbeider, som hjelper hverandre, mennesker som vokser pga. traumer. Vi hører ofte om Post Traumatisk Stress Syndrom (PTSD), men det er en vel så stor prosentandel som opplever Post Traumatisk Vekst Syndrom etter traume, kjenner vi til dette sistnevnte begrepet? Hvis ikke? Hvordan har det seg?
Vil et samfunn kun kunne fungere bra hvis vi vet hva som er galt? Eller er det vel så viktig, eller kanskje enda viktigere å fremheve tilfeller der ting faktisk fungerer, eller hvor ting er i bedring, eller hvordan noe kan forbedres. Hva med en balansert tilnærming?

Gjennombruddet

Under finanskrisen i USA 2008 skulle journalist Catherine Gyldensted skrive en artikkel om mennesker som mistet jobb og hjem grunnet krisen. Hun skulle intervjue en kvinne som hadde mistet jobben og blitt hjemløs, og rettet spørsmål som omhandlet hvor hardt det var, hvor ille situasjonen var og hvordan hun opplevde det å miste både jobb og hjem samtidig.
Kvinnen som ble intervjuet var ærlig og direkte, og under intervjuet påpekte hun plutselig "Men jeg har også lært noe". Catherine stusset da hun sa dette og tenkte selv "hva i all verden kan hun ha lært av denne grusomme situasjonen", og fulgte opp med "Hva har du lært?" Ut fra det spørsmålet kom et nydelig svar om hvordan hun nå erfarte at hun er sterkere enn hun noen gang hadde trodd at hun var, hun hadde fått et nærere forhold til sin sønn og visste nå at hun har folk rundt seg som går inn for å hjelpe henne. Inspirerende svar, tenkte Catherine, svar som hun fikk ene og alene fordi hun stoppet opp ved det momentet og viste nysgjerrighet rundt det.

Denne kvinnen tvang Catherine til å se på henne som noe annet enn et offer. Intervjuet ble en oppdagelse for Catherine; hun oppdaget at hun flere år som journalist har gått inn i intervju med antakelse at intervjuobjektet er et offer og at hun dermed rammet inn verden på det viset.

Med denne oppdagelsen (som jeg som Coach liker å kalle et gjennombrudd) startet hun å studere positiv psykologi; hvordan ikke være et offer, resiliens og "the well - being model"* av verden. Dette er ikke nytt territorium innen journalistikken, men mulig mindre integrert. Det tilfører et perspektiv som mye av journalistikken mangler. Jeg snakker om en ekstra dimensjon, et ekstra lag (som på en løk) til hva journalistikken kan rapportere om for å gi et mer nøyaktig og konstruktivt bilde av verden.

Jeg er redd...

Som mor har jeg møtt barn, barns foreldre som forteller om livredde unger pga. Korona, som ikke får sove og som møter et skummelt mediebilde som de kanskje ikke har forutsetning til å fordøye, eller utsagn som skremmer. En gutt i klassen sier i forbifarten (som vi alle kan gjøre i tide og utide); «ååå dette viruset er jo bare naturens måte å kvitte seg med alle som er syke og gamle. Renser verden liksom», dette til forferdelse av en i klassen som hører dette, er urolig fra før fordi han har en kronisk sykdom, og sliter i etterkant med søvn og matlyst.

Som Coach har jeg hatt kunder som påpeker at de ikke har behov for å starte dagen med et svarthvitt bilde av type «25 millioner mister jobbene sine» fulgt opp av nye tilsvarende, rullerende overskrifter utover dagen, hvor enn de logger seg på. Det er tøft nok.

Frykt og Stress
Hvis vi så snakker helse og stress. Hva gjør et nåværende mediebilde med helsen vår? Skaper det trygghet? skaper det frykt?

Frykt er i hvert fall med på å skape stress i oss, og stress blir i dag referert til å være en av de store helseepidemiene i det 21. århundre (bl.a.av WHO).
Når vi opplever frykt bidrar stresshormonene til å stenge av immunforsvaret vårt. En suveren reaksjon fra når vi for 10.000 år siden måtte redde livet vårt i fare for å bli spist av et rovdyr eller drept av en inntrenger. En kjemisk reaksjon finner sted, vi går inn i "fight/ flight modus" (mye god forskning på at en tredje modus er mer representativ hos hunkjønn; "tend & befriend", som jeg håper å utdype en annen gang).

Det første som skjer er at fordøyelsessystemet blir fylt av syre for å stenge av systemet, vi trenger alle våre ressurser "på dekk" for å sloss/ rømme situasjonen. Den samme syren vil bryte ut i huden sånn at vi ikke smaker særlig godt, blodet blir tykkere slik at vi ikke forblør dersom vi blir bitt. Tarmen tømmes, slik at vi blir lettere og kan løpe fortere (tenk alle gangene du må på do når du er nervøs for noe, en presentasjon...et løp...eksamen....etc).

Denne nedstengningen av immunforsvaret er SÅ EFFEKTIV at det bl.a. benyttes i dag ved organtransplantasjon; pasienten får innsprøytet stresshormoner før transplantasjonen slik at immunsystemet ikke kjemper imot og avstøter det nye organet.
Andre ting som skjer i kroppen ved stress utløst av frykt er at blodtrykket øker og blodet strømmer fra våre indre organer og vår hjerne ut til armer og ben slik at vi kan løpe/ slå. Med mindre blod og oksygen til hjernen blir vi altså også mindre intellektuelle.

En sulten hund

Alt det som skjer i kroppen er en meget effektiv respons når frykten skyldes et rovdyr eller en inntrenger, men når den "inntrengeren" er nyhetene, internett, vennen din sitt utsagn, kollegaen din, tidsfrister, ektefelle, ungene (hjemmeskole), tidsfrister....DA kan vi snakke om en lite hensiktsmessig respons og tilstand hvis responsen vedvarer over tid. Mennesker er i en særegen posisjon da vi kan tenke oss til de verst tenkelige situasjoner, vi kan også tenke oss til de best tenkelige situasjoner. Jim Carrey sa det greit i en tale til avgangselever; «Det er en forskjell mellom det å tenke på at en hund skal spise deg og en ekte hund som faktisk har lyst til å spise deg. Det er et vesentlig skille her, men et skille vi ikke lærer å være bevisst på».

Problemet er hvis vi stadig tenker på det verst tenkelige utfallet og ut fra den tanken skrur på stress responsen og ikke klarer å skru den av, da står vi med en indre kropp (inkl. sinn) som tappes for ressurser og energi. En indre kropp som i utgangspunktet har mobilisert alle sine ressurser for å løse et kortsiktig problem. En kropp som ikke har nok energi til å tenke kreativt, den låner hverken tid eller ressurser til nyskapende prosesser eller langsomme prosjekter. Situasjonen oppfattes jo slik at eksternt er det en krig som skal bekjempes, det er hastverk.... «alt mannskap er samlet på dekk» og det er ingen redningssentral, ingen "Redningsskøyte Elias" til å sikre situasjonen. Hvem bryr seg om du har kreft hvis du står i fare for å bli bitt i hjel? Ikke sant?

Programmert helse

Frykt kan være en enorm ressurs, et fantastisk symptom som kan være det signalet som istandsetter oss til å håndtere en farlig situasjon på en adekvat måte.

Frykt kan også være en byrde og sløre synet, tanken og reaksjonen vår.

Det er ikke bare i denne «Koronatiden» det fremstår som om vi blir programmert til å være redde, men det er i overkant en sterk innsats der ute som bidrar til å skape frykt. Og vi skal vel være det? Være redde for å gå i butikken, møte folk, miste jobb, gå tur i marka, dra på hytta....

Hva skjer hvis vi setter alle i frykt? Over tid? Stenger veksten i en kommune, en by, et land, i en hel verden?

Vi gir i hvert fall fra oss makten....

Hva er valutakursen på vår helse? Jeg bare spør.

I NLP** står P'en for programmering.
Hvis du ikke velger å programmere deg selv vil du garantert bli programmert - uten tvil! Hver dag, i en økt og mer intens takt enn tidligere. Legg merke til hva som er rundt deg og i deg som programmerer deg, og hva som forsterker disse programmene.

«Just Dance»

Privat er vi 6 personer i mitt hushold, 4 barn som nå følges opp med skole og barnehage, aktiviteter, 2 voksne i full(ish) stilling/ hjemmekontor. Vi er blitt kreative, strukturerte og jeg har mange gode opplevelser den siste uka: Ungeflokken på 4 som ofte er i tottene på hverandre, finner lek, trøst og vennskap i hverandre i økende grad, vi blir kjent med hverandre, vi har roet familie pulsen, vi er en sammensatt enhet....mer tydelig nå enn for 2 uker siden.

Ungene er også til tider skremte og lei Korona, de vil ikke se noe Supernytt lenger. De vil ikke at vi snakker så mye om viruset. Koronametthet. Vi har byttet ut store deler av nyhetsrushet med «Just dance», Yoga, matlaging, brettspill og forsetter med å snakke om hva vi er takknemlig for. Vi tar oss tid til å puste og stoppe opp. Alle dager i «borgen» er absolutt ikke glansdager.

Som Coach får jeg nå anledning til å være samtalepartner for de som er engstelige, ikke har det bra nå, kjenner på angst, er ensomme......Det er jeg takknemlig for at jeg kan stille opp med nå. Først og fremst som medmenneske.

Som meg har jeg anledning til å ta ansvar for meg selv og mine nærmeste. Være til stede, være medmenneske, vise egenkjærlighet og nestekjærlighet, være disiplinert, raus og streng. Alt henger i sammen.

Hvordan du gjør noe kan gi en god indikasjon på hvordan du velger å gjøre flere ting.

Til slutt folkens, IKKE ta det jeg skriver overfor som sant. Ikke ta det for god fisk. Gjør din egen utforskning/ undersøkelse og finn selv ut hva som er sant! Det er jo ganske kult når en sannhet avdekkes av en ny sannhet. Vi er i stadig bevegelse, i stadig endring. 


*Begrepet well-being drøftes stadig og det er ulik fagforståelse for hva well-being kan være. Jeg velger i denne teksten å inkludere både psykisk helse, trivsel og livskvalitet i dette begrepet. Ref. www.helsedirektoratet.no/rapporter/well-being-pa-norsk

Oppsøk gjerne informasjon om PERMA modellen til Martin Seligman (grunnlegger til Positiv Psykologi), modellen handler om å ha det godt og gjøre det godt - sammen med andre.

** NLP - Nevro Lingvistisk Programmering